Klipp fra "Gamalt frå Fræna" - 1985

Aslaksteinen
En bygdeborg fra vikingtiden?

BJØRN RINGSTAD

Aslaksteinen er navnet på en ca. 200 m høy klippeformasjon på Hustad. Den ligger dominerende til, knapt 1,5 km. fra det stedet hvor Kong Øysteins kongsgård i følge Snorres kongesaga engang lå (Magnussonnenes saga kap. 23). Fjellknausen er den tredje i en rekke av fjelltopper som strekker seg innover fra bunnen av Hustadbukta. De to som ligger ytterst kalles Store og Lille Horberget Felles for de fleste bygdeborgene er at de ligger på steder som fra naturens side er så utilgjengelige at de med letthet og lite arbeid kunne forsvares. Dette oppnådde en i de fleste tilfeller ved å velge ut høyder med bratte stup på flere sider. Ofte var det bare mulig å komme opp på ett eller to steder. Disse var gjerne avstengt med murer, eller mer sjelden med jordvoller og palisader Det er i dag i første rekke disse murene som gjør det mulig å lokalisere bygdeborgene.

Det faktum at det ikke er funnet sikre spor etter forsvarsmurer på Aslaksteinen har fått enkelte til å stille seg tvilende og usikre til tradisjonen om at det på dette stedet har vært bygdeborg De topografiske forhold omkring Aslaksteinen, dens sentrale belig-genhet, og sagnet om Kong Aslak støtter imidlertid antagelsene. Aslaksteinen har stupbratte sider mot vest, øst og sør. I fra ryggen i nord er det en noe slakkere helling. Selv på denne siden hvor det er mulig å komme opp, er ankomsten vanskelig og svært kronglete og bratt.

Dette er forhold som gjør at det må ha vært relativt lett å forsvare toppen mot eventuelle inntrengere, selv med liten mann-skapsstyrke (8- 10 mann). Behovet for en større forsvarsmur har derfor vært svært begrenset. Det faktum at det oppe på platået på Aslaksteinen er registrert flere vannhull/brønner, viser også at den har vært egnet som forsvarssted. Tilgangen på vann må nemlig ha vært svært viktig ved en eventuell beleiring. (Det er mulig at vannhullene slik de ligger i dag er laget i nyere tid for beitende småfe. Dette svekker likevel ikke argumentasjonen.)

Grunnen til at Aslaksteinen her nok engang tas opp som tema er funn som kan kaste nytt lys over diskusjonen. Høsten 1984 foretok undertegnede sammen med Kjell Arne Sandvik en tur opp til den mulige bygdeborgen. Hensikten med vår lille utflukt var å prøve og finne spor etter gammel menneskelig aktivitet oppe på selve fjellplatået. Vi var i første rekke på jakt etter konsentrasjoner med kull dypt ned i jorda. Slike kullkonsentrasjoner er en indikasjon på menneskelig aktivitet som det er relativt lett å oppdage. Det er også mulig å tidfeste denne typen aktiviteter. Ved radiologisk laboratorium på NTH i Trondheim, kan en ved hjelp av den såkalte C-14 metoden finne ut hvor gammelt organisk materiale er. som f.eks.. tre, kull og bein.

Platået på toppen av Aslaksteinen er relativt plant og dekket av gress og litt småskog. Med unntak av de nevnte vannhullene er det ikke spor etter menneskelig aktivitet som kan sees på markoverflaten. Vår søken etter kulturspor ble derfor også noe tilfeldig og var basert på "prøvestikking" med spade. Det ble tatt en ca. 8-10 prøvestikk. De fleste stedene ble det funnet små kullpartikler 30-40 cm nede i jorda. Det meste av dette lå imidlertid spredt og var lite egnet til en C-14 prøve.

I et av prøvestikkene fikk vi full klaff. Ca. 35-40 cm. under markoverflaten fant vi en større konsentrasjon med kull i tilknytning til brente beinfragment og en 5 cm lang bronsegjenstand. Bronsestykket som var knekt i begge endene, er ornert med tverrgående riller. Muligens er dette en del av en arm- eller halsring. De brente beinfragmentene er artsbestemt og tilhører pattedyr, sannsynligvis sau/geit. De funnene som her er nevnt er vitnesbyrd om at det for ca. 1000 år siden, tilbake i vikingetiden, ferdes mennesker oppe på Aslaksteinen. Her slo de opp ild, tilbredte et bedre måltid og etterlot eller mistet en bronsegjenstand.

De videre omstendigheter omkring besøket kan vi bare gjette oss til. Hvem var disse menneskene? Hvor kom de fra? Hvorfor holdt de til her? Dette er spørsmål som vi neppe noen gang kan få svar på. Funnene er heller ikke et entydig bevis for at det har vært en bygdeborg på Aslaksteinen. De er kun et indisum som peker i den retningen. Det er likevel fristende å hevde at det er en kjerne av sannhet i det gamle sagnet om "et Castel" på Aslaksteinen som Schønning omtaler.

 

Vet du at "Gammalt frå Fræna", alle årgangene er å få på CD!

Ta kontakt med kultursektoren i kommunen, kultursjef Harry Hestad
Kommunehuset, 6440 Elnesvågen
Tlf: 71268100